Historien om Gråtass - Kapittel 1

Gratass-1Gråtass er en koselig og grei liten traktor, det er det ingen tvil om.
Men det finnes jo mange andre traktorer også. Har du noen gang tenkt på hvor Gråtass kommer fra og hva som er så spesielt med akkurat ham?
Da må du følge med her, så får du kanskje svar på mange spørsmål du har om Gråtass.

 

Så lenge som det har levd mennesker på jord, har de måtte spise for å overleve. De første menneskene levde i små stammesamfunn – det vil si at det var en liten gruppe mennesker som levde sammen og hadde ansvar for hverandre.  Disse menneskene skaffet seg mat ved å jakte på dyr som de drepte med primitive spyd, og senere  pil og bue. Dyret som ble drept ble tatt med tilbake til stammen hvor det ble delt opp og stekt over et bål. I tillegg til stekt kjøtt spiste de fisk, bær, røtter o.l. Etter hvert som tiden gikk oppdaget menneskene at de også kunne dyrke jorda og få mat på den måten. De oppdaget også at jorda måtte stelles for å gi best mulig avling – altså, mest mulig mat.
Mennskene oppdaget også at det var mye slit i å dyrke jorda. Store steiner  måtte bæres eller dras vekk, og røtter måtte graves opp. Det måtte graves furer/spor som man kunne legge såkornet i og disse furene måtte de grave ut for hånd eller med enkle redskaper som de etter hvert selv laget av tre eller metall. Alt dette tok på kreftene.

 

Hest-og-plog

 

Mange, mange år senere kom hesten inn i arbeidet med å dyrke jorda, og det ble laget forskjellig redskap som skulle gjøre arbeidet lettere. Blant annet ble det funnet opp ploger som brøytet jorda til side og laget furer ved at den ble trukket framover av hesten. Dette var jo bedre enn å grave ut alt for hånd, men det var fortsatt et slit både for hest og menneske. Plogen kunne sette seg fast i digre steiner og menneskene bak plogen måtte ofte dytte like mye som hesten dro. Hesten skulle jo også ha mat for å klare arbeidet. Den måtte få av det bonden klarte å dyrke, så det var ikke alltid det var så mye igjen til folkene selv. På denne måten ble jorda dyrket gjennom århundre etter århundre. Redskapene utviklet seg hele tiden, men det var fortsatt mennesket og hesten som måtte gjøre det tunge arbeidet. Det ble flere og flere mennesker på jorda og alle skulle ha mat. Det var mange som skjønte at de måtte finne på noe som kunne gjøre arbeidet med jorda raskere og lettere slik at de kunne dyrke mer mat.

 

Hest-2

Hesten er en lojal og god venn som er vant til å ta i et tak, men han synes sikkert ikke det gjør noe at traktorene har overtatt det verste slitet.

Nå bodde heller ikke alle lenger på en gård slik at de selv kunne skaffe seg mat. Menneskene har mange ganger prøvd å lage maskiner som kan gjøre det tunge arbeidet for dem. De har laget dampmaskiner som etter hvert ble til dampskip og damplokomotiv som kunne trekke mange tunge togvogner. Der hvor det tidligere var vanlig å reise med hest og vogn suste nå togene avgårde. Men det var ikke så lett å få en dampmaskin til å dra en plog, så det var fortsatt hesten som var bondens beste hjelper. På slutten av 1800 tallet – for over hundre år siden – klarte menneskene å lage noe som heter forbrenningsmotor. Det er en motor som bruker for eksempel bensin. Disse motorene var mye mindre enn dampmaskiner og gjorde det lettere å sette dem på en vogn. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det også bygget fly, motor-sykler, biler og ... traktorer! Nå ble det virkelig mulig å få noe annet enn hesten til å dra landbruksredskap, og det er her den ordentlige historien om Gråtass begynner.

I neste kapittel skal du få høre om de første traktorene – om jernhestene.